Simo Cell og Abdullah Miniawy gjenforenes for et skarpkantet, heftig oppfinnsomt album om klubbkultur og digital utmattelse, levert til Dekmantels UFO-serie.

Franske Simo Cell har gått sin egen vei fra dubstep-røttene til å bli en ledestjerne i moderne leftfield-klubbmusikk: eventyrlystne rytmer og fargerik produksjon i evig jakt på friskhet for gulvet. Egyptiske Abdullah Miniawy, sanger, poet, produsent og komponist, har blitt like omnipresent det siste tiåret, med sin gjennomtrengende arabiske lyrikk og en evig nysgjerrighet som leder inn i åpen, eksperimentell musikk.

Som oppfølger til 2020-EP-en «Kill Me Or Negotiate» (BFDM) beskriver Miniawy albumet som «en leken profeti om utløserne for en ny global revolusjon», mens Cell ser tittelen som et mantra om hvordan internett mistet sjela si: mindre deling av ideer, mer overlevelse i et digitalt forretningsøkosystem. Bevisst i utakt med to-minutters oppmerksomhetsspenn har duoen laget et album som tar seg tid til å folde ut nyanserte ideer. Ikke endimensjonal fortvilelse, men en filosofisk påminnelse om at dette øyeblikket er en forbigående fase.

Miniawy eksperimenterer med autotune gjennom hele plata, mens Cell beveger seg mot mer helstøpte låtstrukturer uten å miste klubbfølelsen. Resultatet er en helhetlig, vilt original form for tungvektsdansemusikk som slenger ut hooks i alle retninger, fra Miniawys lakoniske trompet i «Reels in 360» og «Travelling In BCC» til de insisterende håndklappene i «Living Emojis». Kenyanske Lord Spikeheart legger ekstra snerr på åpneren «I See The Stadium». Umiddelbar og fysisk over et lydsystem, men detaljene er bygget for gjentatte besøk.